Sverige har i mange år hevdet seg som et teknologisk foregangsland, også innen veivedlikehold - eller hva sier du til en 70-åring som fortsatt har den nyeste teknologien.

1949 var den første prototypen av ForshagaSpridaren montert på en av Vegvesenets biler fra Depotverkstedet i Fryksta i Värmland. Det var Ragnar Eriksson fra Forshaga som var oppfinneren.

Før den tid besto sandspredning vanligvis av 2-6 menn med hver sin spade, som fra en lastebil med rekkverk kastet ut sand på passende steder. Blåfrosne neser og noen kroner til trøst var ofte lønnen for det normalt ikke altfor ettertraktede jobben, så suksessen lot derfor ikke vente på seg. På bare noen år hadde de fleste veimesterdistriktene fått ForshagaSpridaren Typ 1. Den fantes snart over hele Norden.

ForshagaSpridarens roterende vals med sin unike plassering av utmatningsklakker viste seg å være et godt valg og har etter hvert blitt kopiert av mange. ForshagaSpridarens vals gir den jevneste spredningen både i bredden og lengden - hvor utmatet mengde styres gjennom endring av valsets turtall.

Ragnar var mer fremsynt enn han selv kunne ane da han valgte å drive sandsprederen fra "to hull i veggen". Det naturlige valget på den tiden hadde vært å hente driften fra hjulet, som også flere lenge avdøde konkurrenter valgte å utstyre sine produkter med. Han innså dog enkelheten i å kunne styre både til- og frakobling samt regulere doseringen via en reostat fra førerplassen. Tidlig på 1980-tallet fikk ForshagaSpridaren datastyrt kontroll og i 2005 også GPS-styrt spredning. Et par år senere kunne fornøyde kunder også styre sine maskiner trådløst - direkte fra sine mobiltelefoner.

Dessverre fikk ikke Ragnar selv oppleve ForshagaSpridarens suksess, da han dessverre døde av kreft allerede i 1952. Hans kone Sonja ble den som i mange år deretter med suksess kom til å lede selskapet, inntil sønnen Allan overtok roret på 1970-tallet. Siden 2016 har Andreas, Allans sønn, drevet selskapet videre med stor energi.

Les mer om dagens ForshagaSpridare »